Ut i skogen- knuten i brystet

Godmorgen. Jeg har ikke sovet så mye i natt heller men det har sine naturlige årsaker dessverre. Men det skal jeg  skrive om litt senere, jeg må bare fordøye det jeg tenker rundt det. Men i går var A på Hjelpekorpsmøte og jeg kjørte han dit så jeg bestemte meg for å ta på meg joggesko og se om jeg kunne klar å fikse strekken/smertene i lårene selv. Men jeg skal være ærlig å si at jeg ikke hadde den største troen på det men uansett så var det noe med å komme seg ut, om så bare i rolig gange. Jeg hadde en del tanker i hodet mitt i går og derfor trengte jeg litt tid alene rett og slett. Men sånn er det noen ganger hos oss alle tror jeg eller håper jeg. Jeg har jo egentlig hele dagene alene men jeg følte for å komme meg ut i skogen og det er ikke fult så lett uten bilen. Men nok om det. Vanligvis pleier jeg ikke ha musikk på øret når jeg går tur fordi det er noe med å ha helhetlig opplevelse, med lyder, og lukter men i går kjente jeg at musikken var riktig. Rart det der egentlig hvor forskjell det kan være på dagene våre og humøret. Men det var som om det hjalp meg i går. Jeg har dessverre fått en frykt jeg ikke helt vet hvordan jeg skal vurdere rett og slett. Jeg kjenner på en følelse av usikkerhet og frykt men samtidig er jeg redd for at det er noe mer alvorlig også. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal se på det rett og slett. Men jeg bestemte meg for at jeg skal takle denne frykten også, og skulle det være noe mer eller noe alvorlig bak det så takler vi det også. Saken er den at i helgen oppdaget jeg en kul i brystet, og den var stor. Og brystet var hovent og ømt og jeg var i det hele litt sånn , det går over…. men det var slik at det ble null søvn på natten og jeg bestemte meg for at jeg i går måtte bestille legetime fordi jeg tenkte at det skal ikke stå på det, og er det ikke noe så ja da er det ikke noe, og da har i hvert fall legen sett på det. Problemet var at legen tok inn en kollegia og de begge brukte ordet kreft, mistanke om kreft, eller en real cyste og at jeg måtte henvises hurtig, og siden han ikke fikk tak i kirurgen så ble det sendt en henvisning i går og det var beskjed til meg fra legen at jeg måtte eller burde ringe i dag morges for å be de om time fort. Vel det er jo ikke så enkelt da, for når jeg ringer så er det jo det vanlige om at de må vurdere dette så kanskje jeg får time i løpet av 1 mnd. Og jeg sitter her med en følelse av at de satser på at den er vekk innen da, og det samme gjør jeg. For hvem vil ha en slik ting i brystet? Ikke jeg i hvert fall. Og jeg håper bare at jeg får  time snart,  men vi får se. I mens får jeg nyte dagene så godt jeg kan sammen med familien min. Og jeg håper på flere solfylte og varme dager selv om jeg er veldig på høsten nå.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg