Til tross

Til tross for at det er slik at jeg har hukommelse som en så gir jeg meg ikke. Jeg er kanskje ikke den raskeste eller smarteste og jeg har tatt mange valg som er ren skjær idiotisme så har jeg sakte men sikkert blitt sterkere i troen på at det ordner seg. Jeg er glad for at det er slik at jeg ser mulighetene og ikke bare problemene som for tiden svirrer rundt. I dag har jeg vært på kurs, eller først et jobbintervju som jeg er 100% overbevist at gikk ræva så var det videre på et kurs. Og det er her problemene melder seg for uansett hvor mye jeg leser og tester så er det slik at jeg føler at det ikke sitter, men vet dere, jeg gir meg ikke. Til tross for den motstanden jeg gir  meg selv og får nesten hver eneste dag så gir jeg meg ikke. For tiden har det dukket opp en liten usynlig motstander, men det merkes mest av meg selv at jeg har fått en slags knipene, grusom følelse at jeg ikke får det til. Noen mennesker beskriver det samme men da med ordet angst. Og kan man virkelig få det i en alder av ja gammel? Kanskje har den bare vært der hele tiden men ikke kommet frem før nå? Kan det være at det er som dette her: Jeg vet ikke men jeg vet at jeg har overlevd og taklet mye så jeg skal klare dette også. Det er jo absolutt ingen sak i det hele rett og slett, men åpenhet er viktig, uten at man sier for mye. Men noen ting skal ikke ties i hjel men snakkes om. Og det handler om flere ting. Og jeg ser frem til at dette skal gå bra. Så jeg tar det som det kommer og satser på en bedre hverdag eller om ke så at man tar en dag av gangen

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg