Tårer rant her jeg sitter.

Det er rart hvordan ting er eller har blitt. Det er rart hvordan tilfeldige mennesker treffes. Om ikke i RL men via blogger, sosiale media osv. Og på mange måter starter vennskap og vennskapsbånd knyttes uansett grenser og avstander og man kan sakke sammen uten at man behøver å frykte for Covid 19- Omikrom og Delta og alt der det. For enda har ikke smitte funnet veien via det skrevne ord. Jeg innrømmer at jeg ofte har tenkt på dette med å avslutte bloggen min og jeg har jo gjort det også men det er jo sånn at jeg vender alltid tilbake, så det er vel bare å fortsette. Men  i dag så kom jeg over en kommentar fra en medblogger, vor hun viste til dette innlegget her og jeg har jo lest bloggen hennes med jevne mellomrom selv om jeg ikke har alltid eller noen gang ( kan ikke huske) lagt igjen en kommentar hos henne, noe jeg skammer meg for den dag i dag men det var ikke det jeg skulle skrive om. Godeste gry hadde lagt inn en kommentar hos meg med en henvisning til et innlegg hun hadde skrevet: https://gryende.blogg.no/gryxen-awards-rammet-av-nok-en-skandale.html Og når jeg leste det så ble jeg varm innvendig, hjertevarm og stolt av at noen mener de tingene om meg. Jeg kjente at tårene bare begynte å renne og nå sitter jeg her med et tårevått fjes.

 

Jeg kjenner at det er viktig for meg å si at jeg er utrolig stolt, ikke over meg selv men over at jeg fikk lov å starte spleisen til mammapåhjul. Men mest av alt er jeg stolt av Vivian som lot et vilt fremmed menneske starte dette for henne.  Men det var ikke bare takket være meg at det gikk kort tid før en stor sum penger ble samlet inn men det var alle de fantastiske menneskene på vår lille jord som deltok  i dette. Innlegg ble skrevet og delt og det gjorde meg varm og god innvendig fordi det betyr at man ikke har mistet medmenneskeligheten som mange mener at er ikke eksisterende. Jeg kjenner at jeg er utrolig glad for at jeg kom meg tilbake til dette rare landet som man av og ti har sett har blitt kalt  blogglandia, og jeg er ingen stor blogger og jeg skal være den første til å si at jeg gir meg ofte for lett. Jeg føler at jeg på mange måter ikke takler like mye dritt som jeg burde og at svaret for meg ligger i å gi meg. Men det er forbi. Nå skal jeg heller bli en sånn som gir blaffen i dritten, ser på det som støv og bare vasker det vekk som om jeg er bloggens Ikke det at jeg skal sitte her å påstå at jeg ikke kommer til å bry meg men det går over. Så nok om det. Igjen tusen takk Gry for utmerkelsen, og det gjorde meg godt.

 

@gryende.blogg.no

2 kommentarer
    1. Aww.. Tusen takk! Denne utmerkelsen var i aller høyeste grad vel fortjent 🤗
      Det er nesten litt skummelt å se hvordan tilfeldighetenes spill har virket i dette anliggendet! Timingen er jo nærmest absurd, da det jo faktisk kan se ut som om det var meningen at akkurat din pris skulle ramle ut i desember, for så å utkomme akkurat i det den vel må sies og virkelig komme til sin rett i januar.. ☺

    2. Vel fortjent! Og flott initiativ du tok for Vivian 🥰
      Fortsett å blogge, og kos deg med det. Ta en pause om du må, men tror mange av oss trenger venner på denne måten også, i den verden vi lever i nå 🙂❤

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg