Crappy day

Det er en ting som er sikkert og visst, det er ingen god dag eller det var ingen god dag å skrive dette innlegget på, men det er likevel sånn at jeg velger å gjøre det. I går var jeg på jobb, og det var en dag med en avslutning som innebar vondt i halsen og hodepine. Og jeg prøvde å ordne meg fri men det gikk ikke. VI er rett og slett inne i en periode der det er mye sykdom. Jeg kunne sagt at det er på mange måter ikke mitt problem for er man syk så er man syk, men det fungerte ikke slik pga mangel av folk både her og der. Så jeg fikk bare smile meg igjennom det, men når det føltes som om jeg bare ville til en hver kunde som kom innom. Men jeg gjorde ikke det altså, jeg tok på mitt beste smil og tenkte at det er snart over, man kan si det sånn at jeg følte meg som dette her: innimellom kundene. Men det gikk bra, jeg tror aldri jeg har vært så tidelig ferdig med opptelling og slike ting og vi stengte 2000 og jeg satt på toget 2010.  Har jeg gjort en innsats jeg er stolt av? Nei absolutt ikke men jeg tenker at det er ikke hver dag jeg føler det sånn selv om jeg på mange måter er i en litt mer elendig periode men det er slik livet er når man ser helheten. For enten jeg vil eller ikke så er livet som en     Men man kan si det sånn at man blir vant til det og man må bare smile av det hele. Jeg kunne selvfølgelig latt vær å skrive dette innlegget men det er e ting denne bloggen er blitt for meg og det er en lufteplass eller en utluftningsplass der jeg faktisk tør å skrive ned de tankene jeg har og dele de, og tenker som så at kommer     det enten jeg vil eller ikke, men den får bare komme. Jeg tar meg ikke nær av det. Og er det konstruktivt så kan jeg godkjenne det. Men nå skal jeg ta med meg denne kroppen og så legge meg. Sov godt

Onsdag formiddag.

Da er det jammen blitt onsdag og når jeg ser på kalenderen så står det jammen den 12, noe som betyr at vi straks er kommet til midten av Januar. Hjelpes altså. Jeg håper at dere er klar for en ny dag og nå går det fort mot helg. Jeg har satt meg ned med en kopp med te, og hører på henrettelsespodden som jeg fant på spotify ( nei det er ikke reklame). Det var faktisk ene niesa vår som anbefalte skrekkpodden, men det ble sånn at jeg fant henrettelsespodden der. Jeg ville dele noe jeg fant på fjesboka. Det er fordi det gav meg noen tanker til ettertid. Du har ganske sikkert lest den,
Jeg har hatet denne her kvinnen..
Jeg har faktisk ikke elsket henne i det hele tatt.
Jeg har gitt henne løgner og sagt at hun ikke var bra nok, og har latt andre omgivelser forme henne.
Jeg har latt henne brytes ned. Jeg har latt andre behandle henne respektløst. Jeg har latt henne springe igjennom ild og kjempet for andre, som overhodet ikke stod opp for henne.
Jeg kunne ikke hindre andre fra å forlate henne, men jeg har sett henne stå opp og være et lys og elske andre tross alt det.
Jeg har stått lam av redsel mens hun kjempa i sitt sinn, hjerte og sjel…
Den her kvinnen har glemt seg selv mange, mange ganger fordi hun trodde selv at hun ikke var bra nok…
Hun har en smart munn, sta og har hemmeligheter.
Hun har mange arr i sjelen, fordi hun har en historie…
Visse elsker denne kvinnen, visse liker henne, og visse bryr seg ikke i det hele tatt om henne… Men hun blir stadig bedre på å elske seg selv. Hun har gjort mye godt i livet sitt..
Men også ting hun angrer på….
Hver feiltagelse, mislykket forsøk, svik, framgang, glede og prestasjon,
har gjort henne til den hun er i dag.
Hun er dramatisk og iblant fullstendig sprø. Hun kommer ikke lenger til å være noen annen enn den hun er…
Hun ber ikke om unnskyldning for hvem hun er.. Hun kommer aldri til og gjøre det igjen…
Denne kvinnen er en kriger..
Hun er ikke perfekt, men hun er verdifull.
Hun er ustoppelig.
Veldig sta og veldig rakrygget og rettferdig.
Hun er kjærlighet.
Hun er livet
Hun er omtenksom
Hun er modig…
… og hun kommer aldri til og slutte og kjempe eller å gå fremover…
Hun er meg…… ❤️
(den er lånt og du kan kopiere teksten, og del videre.. Fordi du er fantastisk for akkurat den du er ❤️ unik og flott)
 Ikke glem disse ordene.
 
Grunnen til at jeg skriver dette er fordi vi mennesker har så innmari lett for å trykke oss selv ned. Jeg vet at det er veldig lett for å se de negative tingene hos meg selv men ikke se de positive sidene , de tingene jeg kan få til. Jeg vet jo at jeg kan mer enn jeg tror men jeg tør ikke hoppe i det. I går når mannen min og jeg var ute på en sen kveldstur, når vi endelig kom oss over dørstokkmila så var det utrolig deilig å gå ute, og når vi gikk der, vindstille og nesten stjerneklart så snakket vi om dette å gjøre ting man kanskje er redd for og overvinne skrekken. Og det er så veldig lett å si at jeg får det bare ikke til. Men ordene over gav meg et innblikk i at det er mange andre som tenker de tankene jeg har hatt. Ha en fin dag

Kvelden lister seg sakte men sikkert. Det er rart det der, alle de tingene jeg tenkte jeg skulle gjøre, de ble ikke gjort i dag heller. Livet er ikke alltid noe man kan forutse innholdet i, og noen ganger skjer det som ikke skal skje, og man har et valg. Smil og vær glad for det som er bra eller depp over de ting man ikke kan styre. Okay jeg innser at starten på dette innlegget ble litt mørkere enn jeg så for meg, men det er ikke så ille altså. Bare at det som skjer er livet. Jeg kan ikke forklare det med andre ord enn det. Men jeg bestemte meg for at jeg ikke skal sette ned bremsen enn det. Men jeg kjenner at jeg måtte gå noen få runder med meg selv i forhold til om hva som trengtes for å få dette til og det som er saken er at jeg tenker at jeg vet at det er noe som er fra tid til annen, at kroppen min hyler til meg om å sette bremsen på, og at jeg ikke alltid hører på det, men det finnes verre ting enn at man har en nede dag. Morgenen i senga ble en del lengre enn jeg tenkte men vet dere… det var sårt tiltrengt det men når jeg blir vekket av en tlf om at noen mente at jeg ikke hadde noe å si i en sak jeg har hevdet min røst i, så kjente jeg at det var greit å bare trekke dyna over hodet og bare slappe av litt til. Og denne formiddags turen som jeg planla, vel jeg tror at jeg må bekrefte at den ble til en biltur på matbutikken i stedet for før jeg hentet A på jobben. Så i skrivende stund så sitter jeg å psyker meg opp til å bestige eller komme meg over den berømte dørstokkmila. Ikke misforstå, jeg er utrolig takknemlig for at jeg har mulighet til å bevege meg og at det ofte handler om latskap eller at man skylder på dårlig vær men jeg kjenner at noen ganger frister det mer med sofaen enn å ta på skoene å komme seg ut, for det er jo noe med å komme seg ut. Heldigvis får jeg med mannen på kveldsturen. Så da snakkes vi

En liten kopp med varm drikke

Etter en dag på jobben der jeg har fått litt å tenke på og over, og en god og varm samtale med nær venninne på veien hjem så var det utrolig deilig å sette seg ned med familien min( de som er her) og spise en enkel middag i dag. I dag ble det en sånn 3- retters sak, da vi ikke ble enige. Så det ble grillpølser og pasta på A. Pasta på meg og restene av fisken til min kjære. Så mens jeg nå hører stemmen av A som tydeligvis spiller spill på nett med en kompis eller noe sånt, og en mann♥ som slapper av på sofaen så er det utrolig deilig å sitte her og bare slappe av. Levende lys skaper en egen stemning og jeg syntes det er utrolig koselig. Ofte så går det litt i ” glemmeboken” å tenne de opp men når det blir gjort så blir det ekstra kos. Eller hva?

Og i koppen er det te med melk, jeg har vel ikke helt klart å venne meg av med det men det gjør jo ikke noe i det hele. Jeg har også satt på litt rolig musikk. Ja den overdøver ikke snorkingen men det er noe rart med det der. Når vi skal sove så er den snorkingen helt grusom men nå.. nå gjør det meg ingenting. Håper dere har hatt en kjempefin dag og er klar for en ny i morgen. Jeg ha fri i morgen og tenkte at jeg skulle utnytte den så mye jeg kan men hvis jeg skal være 100% ærlig så blir det nok en laaang stund i senga før jeg står opp. Haha fysj det var skikkelig tungt å stå opp i dag, det var nesten sånn at jeg var før jeg i det hele tatt kom i gang med dagen, jeg kjente på en slags frustrasjon og en følelse av frykt om at helsa setter ned foten men det er noe jeg er klar over men jeg gir meg ikke. Og bare jeg kommer i gang så er det stort sett gang. Og jeg kom meg nå på jobben og kom meg hjem igjen. Så det gikk bra denne gangen også.  Så da er det bare å slappe av frem til dokumentaren om Kielland ulykken kommer på tv  om 1 times tid. Håper dere får en god natts søvn.

Skal man la de vinne?

Det heter så fint” Den største gleden man kan ha, er å gjøre andre glad” Jeg har hatt noe gode smil og magen full av lykke etter at jeg skrev det siste innlegget, og det er noe jeg vil bygge videre på i dette innlegget samt se på dette hvor man lar de negative kommentarene og folks meninger om ditten og datten om en. Ja jeg har gjort mange tabber i livet mitt men jeg har ennå ikke drept noen. Jeg har ikke lagt skjul på at ra tid til annen har jeg vel ikke vært mors beste barn, men jeg har lært av det og drar med meg den erfaringen og lærdommen videre og tenker at det er det som er det viktigste. Jeg har revet ned og bygd opp livet mitt men vet at jeg stadig vil møte nye utfordringer og det er da å huske den forrige opplevelsen/ erfaringen å ikke tråkke i salaten på nytt. Men det er vel en del av det å være menneske ikke sant? Igjen som jeg har sagt før, veien blir til mens man går.  Så da handler det vel om å se fremover. 

Og uansett hvordan man ser på det og hva man måtte mene om meg og mine tidligere ting så er det slik at det å tørre å ta et skritt i det ukjente så hjelper man en person som trengte hjelp, men ikke bare en person men en hel familie på at den tiden de har sammen er ikke fokusert rundt kampen mot sin rettighet til et verdig liv og en så normal hverdag som de fortjener, ut fra den forutsetning og livssituasjon som de har.  Jeg vet at takket være alle de som er rundt de så be det samlet inn over 80 000 kr. Ja jeg snakker igjen om mammapåhjul, ja vår kjæres Vivian. 

Jeg har et håp om en dag å treffe Vivian og hennes familie i virkeligheten.  Tenkt om man kunne få det til? Må bare denne smitten bli borte. 

LA DE VINNE ELLER IKKE?

 Men det er jo alltid e side av saken, denne siden man flirer litt av men samtidig så det det jo sånn at det er alltid noen som dette som skal sørge for at det å skrive blogg innlegg er pyton, som vrir og vrenger på alt og som legger igjen kommentarer som ikke har en sammenheng med innlegget. Det er derfor jeg velge å beholde godkjenningsfunksjonen på kommentarene fordi jeg ikke har mulighet å henge her inne hele tiden. Og noen ting er noe som holdes privat. Jeg vet at det er noen som følger med på det jeg skriver men vet dere der nå skal jeg si noe jeg ikke tenkte jeg skulle si: FUCK YOU!!!!!Ja tenk jeg sa det….. Til deg som oppleves som nettopp dette, netttroll. Vær en voksen person  og ikke drit deg ut. Jeg har bestemt meg for at de ikke skal knekke blogglysten min lengre. Jeg gir meg ikke, og jeg kommer ikke til å slutte å hjelpe de som trenger det. Det er den delen av meg jeg liker aller best. Til deg som leste dette innlegget. Tusen takk.

Tårer rant her jeg sitter.

Det er rart hvordan ting er eller har blitt. Det er rart hvordan tilfeldige mennesker treffes. Om ikke i RL men via blogger, sosiale media osv. Og på mange måter starter vennskap og vennskapsbånd knyttes uansett grenser og avstander og man kan sakke sammen uten at man behøver å frykte for Covid 19- Omikrom og Delta og alt der det. For enda har ikke smitte funnet veien via det skrevne ord. Jeg innrømmer at jeg ofte har tenkt på dette med å avslutte bloggen min og jeg har jo gjort det også men det er jo sånn at jeg vender alltid tilbake, så det er vel bare å fortsette. Men  i dag så kom jeg over en kommentar fra en medblogger, vor hun viste til dette innlegget her og jeg har jo lest bloggen hennes med jevne mellomrom selv om jeg ikke har alltid eller noen gang ( kan ikke huske) lagt igjen en kommentar hos henne, noe jeg skammer meg for den dag i dag men det var ikke det jeg skulle skrive om. Godeste gry hadde lagt inn en kommentar hos meg med en henvisning til et innlegg hun hadde skrevet: https://gryende.blogg.no/gryxen-awards-rammet-av-nok-en-skandale.html Og når jeg leste det så ble jeg varm innvendig, hjertevarm og stolt av at noen mener de tingene om meg. Jeg kjente at tårene bare begynte å renne og nå sitter jeg her med et tårevått fjes.

 

Jeg kjenner at det er viktig for meg å si at jeg er utrolig stolt, ikke over meg selv men over at jeg fikk lov å starte spleisen til mammapåhjul. Men mest av alt er jeg stolt av Vivian som lot et vilt fremmed menneske starte dette for henne.  Men det var ikke bare takket være meg at det gikk kort tid før en stor sum penger ble samlet inn men det var alle de fantastiske menneskene på vår lille jord som deltok  i dette. Innlegg ble skrevet og delt og det gjorde meg varm og god innvendig fordi det betyr at man ikke har mistet medmenneskeligheten som mange mener at er ikke eksisterende. Jeg kjenner at jeg er utrolig glad for at jeg kom meg tilbake til dette rare landet som man av og ti har sett har blitt kalt  blogglandia, og jeg er ingen stor blogger og jeg skal være den første til å si at jeg gir meg ofte for lett. Jeg føler at jeg på mange måter ikke takler like mye dritt som jeg burde og at svaret for meg ligger i å gi meg. Men det er forbi. Nå skal jeg heller bli en sånn som gir blaffen i dritten, ser på det som støv og bare vasker det vekk som om jeg er bloggens Ikke det at jeg skal sitte her å påstå at jeg ikke kommer til å bry meg men det går over. Så nok om det. Igjen tusen takk Gry for utmerkelsen, og det gjorde meg godt.

 

@gryende.blogg.no

Kveldskos.

Jeg vet ikke med dere men noen ganger er jeg så ekstremt sulten at det er akkurat som om magen aldri får nok.  Og det er liksom som om jeg hører potetgullet i butikken rope på meg. I går spiste jeg litt av det, og i dag, tenkte jeg at jeg hadde min ” lov å spise dag”  Jeg har funnet ut at en dag i uken er det lov og da er det lettere å holde seg unna ellers, så langt lever jeg i troen på det.  Men det var ikke det jeg skulle skrive om nå. Jeg eller vi har hatt ” tantungen” mitt lille skjønne fadderbarn på besøk her i dag hos oss noen timer og vi bestemte oss for at det ble pannekaker, noe den lille tassen på nesten 2 år liker godt men det er jo slik at det gjør meg sinnsykt fort mett og så blir jeg like fort sulten igjen og det er noe av det jeg hater å ha en følelse av. Og siden jeg ikke orket å dra på butikken og siden vi hadde vært der for litt siden men da var det innkjøp til middagen i morgen så bestemte jeg meg for at ” Hmmm.. la meg se hva jeg kan finne i skaper og skuffer og se hva det kan bli tilsammen. Og resultatet ble dette:   Det ser kanskje mye ut men jeg endte med at mannen fikk mesteparten av maten min da jeg ble fort mett. Jeg var ikke sikker på om det ville bli godt men det ble ikke så ille faktisk.  Både mannen og jeg likte det. Jeg stekte hvitløk, løk, ingefær og Jalapenos, samt litt fetaost sammen med kalkunbacon og hardkokte egg og laget litt makaroni  og så ble det lagt på tallerken. Det var god del med proteiner og det var ikke for tungt å spise for meg. Jeg syntes dette var en grei kveldsmat sak men jeg kommer nok til å lage det til middag en annen gang. Men jeg tenker at det er også en rett som ikke koster så mye å lage. Siden jeg hadde det meste inne, baconet var kjøpt inn  i den tilbudsdisken som enkelte matbutikker har. Så samlet pris på dette ble kanskje max 50 kr for mat til 2.  Jeg kjenner at jeg syntes det er morsomt å teste ut nye ting, men jeg skal innrømme at jeg har bommet noen ganger på dette om hva som er godt eller ikke. Så dagen i dag gikk unna som bare det, og i morgen er det Ørret til middag, da kommer bonusbarn på middag som vanlig og det blir bra. Jeg tenker at det er bra at vi har den middags avtalen med de, siden vi ikke ser de så ofte lengre , og det er jo ikke noe man kan forvente av de heller. Men nå var det ikke det jeg skulle skrive om. Det var jo mat som sto i fokus. Jeg tenker at det er viktig at man får i seg mat som ikke er for tung på kvelden, eller jevnt over. Jeg er jo ikke den som spiser mest kjøtt, nei sannheten er at i 3 år har jeg vel stort sett spist fisk, når det kommer til dyreriket men så er det slik at jeg trenger proteiner så da…. ja det ble som det ble og da må jeg finne mat som ikke ødelegger for meg, og det ser ut som om det gikk bra. Hva med dere, hva liker dere å lage til mat sånn på kvelden?

 

Hvor mye skal man dele egentlig?

I dag har jeg lyst til å skrive en post etter at jeg har kommet over en debatt ang en kjent topp blogger. VI har jo sosiale media og diverse forum som ” hiver” seg over og spekulerer og lurer og danner seg sine egne meninger. Og det er jo en del av de. Jeg skal innrømme at jeg har skrevet min meninger om mange ting , men i denne sammenhengen har jeg ikke skrevet noe fordi jeg måtte tenke over saken. For det handler ikke om at det er en blogger men en person. Vi mennesker er på mange måter bygd opp slik at vi er nysgjerrige, vitebegjærlige og på mange måter ønsker å heve vår røst og meninger, selv om ting vi strengt talt ikke har noe med å gjøre. Nå tenker man jo at denne personen velger å dele livet sitt, og har gjort sitt for å sørge for at man blir omtalt og snakket om, både bak og fremsnakket. Og ja det heter vel at all reklame er god reklame…. men tror at vi lett glemmer at det er menneske bak bloggen og bak innleggene. Jeg tenker at det er greit at hun er offentlig men likevel så syntes jeg at hun bør få beholde en del fred og ro når hun ikke ønsker å dele alt som er.

Så til det som er tanken min med dette innlegget. Hvor mye skal man forvente at store toppbloggere deler? Og er det slik at man ikke kan endre seg og sine meninger om hva man deler? At dersom man før delte omtrent alt man kan så må man fortsette i samme spor? Ja man kan jo si at mange ser en mulighet til å få flere lesere eller click inn fordi man sier A men ikke B, og det er jo en økonomisk side av saken også men likevel, man må få beholde noe av privatlivet sitt. Nei jeg er ikke ute for å skaffe flere lesere til min blogg ved å skrive dette innlegget og det er også et innlegg jeg skriver fordi jeg føler for det, ikke fordi noen har ment at jeg burde skrive dette. Jeg snakket med en av de jeg traff i går om dette med å dele mye av livet sitt og han fortalte at konen hans hadde en blogginteresse og at det var mye snakk om bloggere som er offentlige. Og som han sa. Egentlig så er jo alle som er i sosiale media en offentlig person. Klart at noen skaper seg et navn ut av ingenting eller fordi de blir med på tv program og show og slike ting, og griper sjansen de får basert på det. Og noen treffer et marked for det de deler, men det betyr jo ikke at man mister retten til å ha en privat sfære der man kan ta en pause uten at det betyr at man opplever en rykteflom mot seg. Og det er jo det som skjer når man skriver mystiske og litt snåle innlegg. Og jeg  burde kanskje ikke bry meg om det men jeg ser ikke bare bloggeren, når jeg ser på youtube innleggene og særlig det siste så ser jeg et par triste øyne. Hva er din mening om dette temaet?

Da er vi i gang- refleksjoner og tanker

Nytt år, ny måned og ikke for å glemme, den første dagen i den nye uken. Kort sagt, årets første mandag. Hei og hå hvor det går. I dag er mannen tilbake på jobb og det etter en god og lang ferie eller pause i romjulen. Jeg har faktisk fri i dag så jeg kjenner at det var veldig greit med tanke på at jeg var utslitt etter turen til Østlandet. Av en eller annen grunn føler jeg at jeg må slutte med de opp og ned turene- dvs de hvor det er bort på ene dagen og hjem dagen etter. Kroppen min takler det ikke lengre. Og det irriterer meg, fordi jeg da blir nødt til å bruke lengre tid på det. Men men det er jo sånn da at nå er jeg hjemme igjen og klar til å ta fatt på det som denne uken måtte bringe, ja eller uansett hva dette året må gi meg av gleder og sorger,  jeg er så klar. Livet gir ikke alltid det en en vi og håper på men det er viktig at man selv tar et lite ansvar på at det blir så bra man bare kan. Jeg har ingen grunn til å klage, og det er slik at jeg hopper i det som venter. I går på veien hjem så gikk mange tanker i hytt og vær og jeg kjente litt på ting jeg ikke hadde kjent på lenge. Jeg ble ikke motløs og slike ting men fylt med en ide og en iver over å kunne gjøre noe mer enn det jeg har fått til frem til nå. Jeg har en fantastisk mann, jeg har flotte gutter og jeg har ingen grunn til å klage i det hele. Klart at jeg har mine bekymringer og slike ting men det er ingenting i nærheten av hva andre har. Jeg er symptomfri fra sykdommen min, jeg har gode dager, og ja selv om jeg kan være utslitt og lei så trives jeg. Så hva venter meg i tiden fremover? Jeg vet at jeg ikke er den personen jeg ønsker å være. Men jeg ønsker å gi noe mer av meg selv enn det jeg får til nå. Jeg håpet å kunne få til en bedre blogg, og det er det jeg skal jobbe med. Jeg er på dag 3 uten kaker og sjokolade og jeg kjenner det i kroppen min men jeg vet at jeg skal holde ut, ikke fordi jeg skal ned i vekt men fordi jeg ønsker en bedre helse. Men jeg vet at det viktigste er å ta en dag av gangen, et skritt av gangen. Og ikke gi opp om man må innse at man sprakk en gang. Man må bare børste støvet av skuldrene å gå videre.  Hva tenker dere? 

1.1.22

God formiddag og velkommen til nytt år. Håper dere hadde en fantastisk dag i går og at dere fikk så bra feiring som dere bare kunne få. Jeg koste meg med familien i går og kjenner det litt i dag selv om jeg ikke drakk i det hele. Men jeg har det ofte slik. Akkurat nå er jeg og mannen på vei til Østlandet med L mens S og A holder fortet hjemme. Vi ba de spise opp sjokoladen som hang på treet. Da kan vi pakke ned julepynten når vi kommer hjem. Jeg er jo veldig glad i julen, men kjenner at i år hadde jeg ikke samme gleden og derfor vil jeg pakke den ned. Vi skal være hos mamma til i morgen så det blir bra. Har dere laget dere noen planer for dagen i dag eller?  For oss blir det en del timer i bilen og så blir det litt trist å levere L men han kommer snart hjem igjen.
Tiden har som vanlig gått rasende fort og det er ikke noe gøy men men. Ha en flott dag alle sammen