Onsdag formiddag.

Da er det jammen blitt onsdag og når jeg ser på kalenderen så står det jammen den 12, noe som betyr at vi straks er kommet til midten av Januar. Hjelpes altså. Jeg håper at dere er klar for en ny dag og nå går det fort mot helg. Jeg har satt meg ned med en kopp med te, og hører på henrettelsespodden som jeg fant på spotify ( nei det er ikke reklame). Det var faktisk ene niesa vår som anbefalte skrekkpodden, men det ble sånn at jeg fant henrettelsespodden der. Jeg ville dele noe jeg fant på fjesboka. Det er fordi det gav meg noen tanker til ettertid. Du har ganske sikkert lest den,
Jeg har hatet denne her kvinnen..
Jeg har faktisk ikke elsket henne i det hele tatt.
Jeg har gitt henne løgner og sagt at hun ikke var bra nok, og har latt andre omgivelser forme henne.
Jeg har latt henne brytes ned. Jeg har latt andre behandle henne respektløst. Jeg har latt henne springe igjennom ild og kjempet for andre, som overhodet ikke stod opp for henne.
Jeg kunne ikke hindre andre fra å forlate henne, men jeg har sett henne stå opp og være et lys og elske andre tross alt det.
Jeg har stått lam av redsel mens hun kjempa i sitt sinn, hjerte og sjel…
Den her kvinnen har glemt seg selv mange, mange ganger fordi hun trodde selv at hun ikke var bra nok…
Hun har en smart munn, sta og har hemmeligheter.
Hun har mange arr i sjelen, fordi hun har en historie…
Visse elsker denne kvinnen, visse liker henne, og visse bryr seg ikke i det hele tatt om henne… Men hun blir stadig bedre på å elske seg selv. Hun har gjort mye godt i livet sitt..
Men også ting hun angrer på….
Hver feiltagelse, mislykket forsøk, svik, framgang, glede og prestasjon,
har gjort henne til den hun er i dag.
Hun er dramatisk og iblant fullstendig sprø. Hun kommer ikke lenger til å være noen annen enn den hun er…
Hun ber ikke om unnskyldning for hvem hun er.. Hun kommer aldri til og gjøre det igjen…
Denne kvinnen er en kriger..
Hun er ikke perfekt, men hun er verdifull.
Hun er ustoppelig.
Veldig sta og veldig rakrygget og rettferdig.
Hun er kjærlighet.
Hun er livet
Hun er omtenksom
Hun er modig…
… og hun kommer aldri til og slutte og kjempe eller å gå fremover…
Hun er meg…… ❤️
(den er lånt og du kan kopiere teksten, og del videre.. Fordi du er fantastisk for akkurat den du er ❤️ unik og flott)
 Ikke glem disse ordene.
 
Grunnen til at jeg skriver dette er fordi vi mennesker har så innmari lett for å trykke oss selv ned. Jeg vet at det er veldig lett for å se de negative tingene hos meg selv men ikke se de positive sidene , de tingene jeg kan få til. Jeg vet jo at jeg kan mer enn jeg tror men jeg tør ikke hoppe i det. I går når mannen min og jeg var ute på en sen kveldstur, når vi endelig kom oss over dørstokkmila så var det utrolig deilig å gå ute, og når vi gikk der, vindstille og nesten stjerneklart så snakket vi om dette å gjøre ting man kanskje er redd for og overvinne skrekken. Og det er så veldig lett å si at jeg får det bare ikke til. Men ordene over gav meg et innblikk i at det er mange andre som tenker de tankene jeg har hatt. Ha en fin dag
0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg