Når junior vil lufte vingene sine

Som mamma er det en del av livet og oppgaven å slippe barna ut av redet. Jeg har på mage måter sett for meg at jeg kanskje en gang måtte kaste de ut ( ikke bokstavelig da) ut av redet når jeg mente at de var voksne nok og mer enn flygeferdige. Og jeg har jo tenkt at den dagen kommer før eller senere, men ikke sånn med en gang. Jeg har jo innerst inne visst at en dag så forlater de redet og flyr ut i verden, Men jeg var liksom ikke helt klar. Vi har jo snakket sammen om det, og jeg har tenkt mitt om det men jeg har liksom lagt det litt nederst i bunken, og tenkt at jaja snart men ikke enda. I går spurte A om vi kunne ta en tur og bevege oss litt og akkurat da var det opphold så jeg sa ja, fordi det var som om det var noe han ville si eller snakke om. Og så kom det frem at han hadde ikke den beste lønnen enda men han ønsket likevel å flytte ut. Han trives hjemme det er ikke det men han følte at tiden var moden. Og som den mammaen jeg er så tenkte jeg at jeg må støtte han uansett, men innerst inne i meg så var det en tanke som festet seg.

 Plutselig følte jeg meg kjempegammel og at verden farer forbi mens man sitter på toget. Jeg ønsker jo ikke å holde han igjen men likevel så er det slik at jeg er vel ikke helt klar for at han skal ut av redet. Men jeg vet jo at tiden er inne før eller senere.  Så hva nå? Jo i kveld er det visning på en liten men fin leilighet ut fra bildene i hvert fall. Så får vi se, men jeg er 100% ærlig på at jeg syntes det er litt sårt. Men men det går seg vel til.

 

Det ble til at han ikke dro på visning, fordi han valgte å heller bo hjemme til læretiden er over. Så langt i hvert fall ble det som slapper av med

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg