Når drømmer forteller deg noe

/ bildene er lånt fra pixabay.com/

God morgen til de som er her inne å leser, god morgen hele verden, tja ikke at hele verden er her inne å leser men dere skjønner tegningen ikke sant?!

Har lagt bak meg en natt som mildt sagt var turbulent, hvordan da? Vel først av alt… i natt drømte jeg at en haug av små blå løp etter meg med mange brev som jeg måtte lese høyt, og jeg våknet med et smil. Så var det som om jeg rykket mange steg videre på min vei og jeg var plutselig gammel dame som satt i en gyngestol og strikket i vei på et mega langt skjerf. Og så ble det som om jeg satt å skrev på en uendelig lang blogg som aldri jeg klarte å slutte på eller egentlig aldri fant poenget i, så jeg skrev og skrev og skrev.  Og når jeg våknet så tenkte jeg at hmmm, hva er det jeg skal nå gjøre?  Og er det et tegn på at jeg skal blogge videre eller hva er det jeg skal? Nå må det sies at jeg ikke alltid tror at drømmer forteller meg ting men jeg vet jo at kroppens måte eller sinnets måte å bearbeide tanker og følelser og ikke minste inntrykk på er jo via drømmer, så jeg våknet for 2 timer siden og ble sittende å lese kommentarer som er kommet inn, og et par av de var noen jeg godkjente og en av de var bare å slette. Så ble jeg sittende å tenke litt, laget meg en liten kosestund med lys og tekopp Jeg hadde ikke slukket lyset på bildet her som jeg gjorde rett etter men nok om det jeg ble sittende her med dette innlegget, og jobbe med dette innleggets innhold. Jeg prøver å samle det jeg vil si ned til et fornuftig innlegg, men om det blir det, tja det vet jeg ikke, men jeg prøver nå å se om jeg kan få frem det jeg vil si på en sammenhengende og god måte, jeg vet ikke hvordan det ender men vi får se. Men det som det grunner i er skal/ skal ikke fortsette, Ja det er som om jeg egentlig er her nå. Ja jeg må vel ikke ta et valg i dag men samtidig som jeg skriver dette så kan jeg vel på mange måter si at jeg har tatt et valg, fordi hadde jeg sluttet så hadde jeg vel ikke skrevet dette innlegget, men på en annen side, jeg vet ikke hva jeg gjør i morgen eller senere i dag. Det jeg vet er at ingen tvinger meg til å slutte og ingen tvinger meg til å holde på. Og sannheten er rett og slett at jeg aldri komme til å bli en stor stor blogger. Fordi jeg er ikke en rosa blogger. Og jeg forøker å ikek dele for mye av hverdagen min, og ikke vise bilde av de som jeg er mest glad i.  Så handler det heller ikke om mote eller slike ting men mer hva jeg føler og tenker om det jeg står i der og da. Eller det jeg har lagt bak meg og da fått erfaring fra eller det som jeg vil starte med , ja rett og slett livets mange sider. Men jeg er litt redd for å miste meg selv rett og slett, jeg er redd for at jeg skal føle at jeg ikke får bestemt meg om hva videre, og hvordan jeg skal beholde meg selv i dette siden jeg føler at jeg vingler fra den ene til den andre hele tiden. Men på en annen side, selv om ikke jeg er en stor blogger med mange 1000000 lesere så er det ikke slik at jeg ikke har rett til å holde på med blogg. For meg handler det om at jeg kanskje kan ha en bitte liten stemme i denne verden av bloggere. Jeg vet ikke, men jeg tenker at jeg har et valg eller 2 som må tas. I bunn og grunn kan vi si det sånn her Så enten fortsetter jeg eller så slutter jeg rett og slett.  Jeg tenker at det er så mye jeg egentlig vil si men det får komme når det kommer, hvis det kommer. Ha en fin dag

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg