Jeg er visst gal

I går så var jeg så utrolig lykkelig, at jeg kunne nesten ikke få tiden til å gå. Noen som kjenner igjen den følelsen? Jeg har jo i den siste tiden fattet interesse for planter, og jeg ser jo helt gleden med de, men jeg innser at det kan gå for vidt. Spesielt når jeg må gi sønnen min et løfte” Jeg skal ikke skaffe flere planter før vi flytter”  Klart at over 60 planter setter sine spor men innerst inne vet jeg at han liker det så ja, men nok om det. I helgen så var jeg en tur hos mamma og mens jeg var der så kom det da selvfølgelig en annonse om en som ville bytte en plante mot noe annet. Jeg heiv meg på men det var noen andre før meg, så jeg skulle få beskjed om den ble hentet eller ikke. Og i går fikk jeg mld om at den var min .En stor Strelitzia Nicolai, på 135 cm. Jeg tror jeg nynnet hele veien dit og hele veien hjem. Så nå er den pent plassert sammen med de andre jeg har. Men ja jeg er nok blitt litt gal. Nei da fra spøk til alvor, det er ikke fordi jeg er handlegal eller må ha det som alle andre har for en ting er sikkert Strelitzia er blitt en trend plante, og jeg er egentlig ikke en som må ha det siste nye men akkurat disse er blitt en favoritt hos meg. De er ikke spesielt vakre, men de er vakre i seg selv. De er enormt staselige syntes jeg og jeg liker de enormt godt.  Så hvorfor planter liksom? Jo jeg kan ikke ha dyr, og la meg si det sånn jeg har aldri hatt så mange dyr på en gang, eller jo men da var det akvarium liksom, men jeg trenger noe å henge fingrene i, en hobby rett og slett og det gir meg en slags fred  i sinnet, og tankene mine farer alle andre steder når jeg holder på med plantene mine. Det er en ting som er sikkert, jeg skal slite for å holde løftet til min sønn men jeg skal klare det.  Det er mye jeg har lært av plantene mine men det største er vel tålmodighet. Jeg hater å måtte vente men samtidig gleder jeg meg over når plantene vokser. Jeg kjenner på en glede at jeg har lykkes.  I dag skinner sola så jeg får ekstra arbeidslyst. Hvem får ikke det liksom, tror det er noe der altså at ikke bare planter har godt av sol.. Jeg har bestemt meg for å vente med pakking til litt senere i mnd fordi jeg har tid nok.  Så jeg skal begynne på middagen nå, så skal K komme til middag og så er det ompotting av et par planter som trenger det, og så ja slappe av resten av dagen. Ta vare på dere selv

4 kommentarer
    1. Kjempekoselig blogginnlegg som jeg blir i godt humør av å lese 😊

      Jeg kjenner meg igjen jeg også.

      Her i huset må jeg ha falske planter pga kattene. De sitter og gnager på plantene uansett. Det kan være litt skummelt.

      Ønsker deg en kjempefin tirsdag ❤😊

      Purr, purr, og bloggklem fra Toril og kattene

    2. Min søster er som deg. Så glad i planter. Jeg kunne tenke meg å ha planter, men jeg har ikke plass hjemme.
      Og det blir alltid problem når man reiser hjemmefra.
      Koselig at du har noe å glede deg for:)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg