En guffen vind

I dag har jeg tenkt å skrive et innlegg som ikke handler om noe hyggelig, og jeg har i 2-3 dager tenkt på om jeg skal skrive dette eller om det kun vil føre til en eneste ting , nemlig en ny blogg krig. Jeg har ikke så stor tro på at min blogg er så mye lest av noen at det vil bli en krig, og det er ikke det jeg er ute etter heller men min blogg er basert på mine tanker og hva jeg føler, og det er bare sånn det er rett og slett.  Uansett, her kommer den. 

Jeg tenker at dt er mye eller mange ting man kan si om blogging og det som andre mennesker velger å skrive om og jeg skal være så ærlig å si at noen innlegg syntes jeg er veldig koselig å lese, noen fenger mer enn andre men så har du de som inneholder harde fakta og sannheten, ærlig talt. Og noen av de får meg til å smile, andre til å le, noen får meg til å gråte mens noen innlegg vekker avsky. Jeg skal ikke sitte å si at jeg har rett til å dømme andre menneskers innlegg, at jeg kan bestemme, nei slettes ikke, jeg kan ikke bestemme over andre sine behov for å uttrykke seg. Og jeg kan heller ikke bestemme hva som er rett og galt. Men noen ganger når jeg sitter med en bismak i munnen etter å ha lest innlegg etter innlegg. Ja når man føler at personen trenger å bli beskyttet fra det å kunne skrive i en blogg i en periode. Ja det er sikkert noen som mener at ytringsfriheten er stor og gir rett til å si nesten hva man vil, så ja det stemmer det men det er noen ting som bør begrenses. Og når man ser at innlegg med døde barn blir stiftet sammen med reklame, for meg gir det en eneste ting nemlig bismak og lite lyst til å forstå hva som ligger bak. Nå er det jo sånn at denne bloggeren har fått frem at det er en psykisk diagnose bak mye av de handlingene som gjøres og det er ikke sånn at jeg ikke har forståelse for denne diagnosen med tanke på at jeg har nære familiemedlemmer som har samme diagnose så vet jeg dessverre litt for mye om hva det innebærer men jeg føler at det er ingen unnskyldning eller begrunnelse for bare å fyre  løs på tastaturet og ikke ha noen hemninger. Dette er bare mine tanker og følelser rundt dette. Jeg syntes det er så utrolig kjipt at en god blogg , for det var det i begynnelsen har blitt det den er.

Nei jeg er ikke misunnelig for det han har fått til og jeg unner ingen å gå igjennom det han går igjennom for det er vel noe av det verste en foreldre går igjennom men jeg kjenner at det hele blir så utrolig feil,og dessverre ser jeg at det å si noe til han på kommentarfeltet medfører bare at mengden av tilhengerne hans hiver seg over de som tør å si noe. Og det er det jeg tenker på. Vil man virkelig ha kun roser og applaus i kommetar feltet sitt eller at noen tør å stille kritiske men respektfulle spørsmål? Hva er det som er mest rett? Klart at man vil ha mest ros men likevel. Så jeg vet ikke hva jeg skal si. For meg ble dette i hvert fall det jeg ville si om saken rett og slett, og det er ikke meningen å starte noe som helst med dette

 

2 kommentarer
    1. Nå aner ikke jeg hvem det snakkes om her. Men jeg har jo sett at mange kommentarfelt kan være fylt med mye som ikke på noen måte er respektfullt. Men som man blogger, må man jo forvente reaksjoner hvis ting er satt veldig på spissen. Jeg mener at den som kommenterer, også bør bruke vett og forstand. Og heller la være å kommentere hvis man har problemer med folkeskikken.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg