Da er vi i gang- refleksjoner og tanker

Nytt år, ny måned og ikke for å glemme, den første dagen i den nye uken. Kort sagt, årets første mandag. Hei og hå hvor det går. I dag er mannen tilbake på jobb og det etter en god og lang ferie eller pause i romjulen. Jeg har faktisk fri i dag så jeg kjenner at det var veldig greit med tanke på at jeg var utslitt etter turen til Østlandet. Av en eller annen grunn føler jeg at jeg må slutte med de opp og ned turene- dvs de hvor det er bort på ene dagen og hjem dagen etter. Kroppen min takler det ikke lengre. Og det irriterer meg, fordi jeg da blir nødt til å bruke lengre tid på det. Men men det er jo sånn da at nå er jeg hjemme igjen og klar til å ta fatt på det som denne uken måtte bringe, ja eller uansett hva dette året må gi meg av gleder og sorger,  jeg er så klar. Livet gir ikke alltid det en en vi og håper på men det er viktig at man selv tar et lite ansvar på at det blir så bra man bare kan. Jeg har ingen grunn til å klage, og det er slik at jeg hopper i det som venter. I går på veien hjem så gikk mange tanker i hytt og vær og jeg kjente litt på ting jeg ikke hadde kjent på lenge. Jeg ble ikke motløs og slike ting men fylt med en ide og en iver over å kunne gjøre noe mer enn det jeg har fått til frem til nå. Jeg har en fantastisk mann, jeg har flotte gutter og jeg har ingen grunn til å klage i det hele. Klart at jeg har mine bekymringer og slike ting men det er ingenting i nærheten av hva andre har. Jeg er symptomfri fra sykdommen min, jeg har gode dager, og ja selv om jeg kan være utslitt og lei så trives jeg. Så hva venter meg i tiden fremover? Jeg vet at jeg ikke er den personen jeg ønsker å være. Men jeg ønsker å gi noe mer av meg selv enn det jeg får til nå. Jeg håpet å kunne få til en bedre blogg, og det er det jeg skal jobbe med. Jeg er på dag 3 uten kaker og sjokolade og jeg kjenner det i kroppen min men jeg vet at jeg skal holde ut, ikke fordi jeg skal ned i vekt men fordi jeg ønsker en bedre helse. Men jeg vet at det viktigste er å ta en dag av gangen, et skritt av gangen. Og ikke gi opp om man må innse at man sprakk en gang. Man må bare børste støvet av skuldrene å gå videre.  Hva tenker dere? 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg