Jeg kjenner på nervene

Magen min er i opprør og jeg er kjempenervøs, egentlig er det jo ikke noe å være nervøs for men jeg er det. Jeg hater å skal selge meg selv inn, jeg hater å være den som på mange måter skal si” velg meg, jeg er den dere trenger” Men jeg skal da på et nytt jobbintervju. Jeg innser at jeg nok ikke får jobben, men  jeg gjør nå er forsøk.  Jeg vet at jeg er en som yter max ( bortsett fra bloggen) og vil et beste, men jeg kjenner at når et av argumentene for at jeg ikke skulle få vakter på gamle jobben var fordi jeg tok for mye aktiv del, ja kort sagt at jeg turte å gjøre noe. Vel da kjenner  jeg at jeg er redd for at det skal skje med meg denne gangen også. Så jeg ser at jeg må sette bånd på meg selv. Jeg tror heller ikke at jeg får jobben fordi jeg vet at de ha fått inn mange bra kandidater men jeg skal stille likevel.  Jeg kan jo ikke tape noe på det i det hele. I dag er det 25 mai, hvor ble denne måneden av egentlig? JO jeg føler at den er gått bort i helligdager, fridager og komme i orden dager. Jeg ser også at om 10 dager har jeg bryllupsdag, da er det 11 år siden jeg sto og sa ja, og jeg har aldri angret et sekund, og jeg verken tror eller mistenker at mannen har angret han heller Så jeg vet ikke jeg , men det jeg vet er at jeg lever lykkelig i ekteskapet, og at han er en fantastisk mann, som ikke bare stiller opp for sine barn men også mine barn og min familie. Så dette er bare fantastisk. Det er nå 12 år siden jeg flyttet til Rogaland, så tden løper fort av sted. Men nå må jeg snart begynne å bevege meg mot bussen så snakkes vi