1 Søndag i advent.

Da er dagen mange har ventet på. Det er på en måte nå julen starter for mange av oss. Og for mange av oss så starter der nå. Advent betyr jo ventetid. Og jeg kjenner at jeg trengte det å komme igang nå. Jeg har ryddet, kastet en del ting som bare tar opp tiden min og ja kort sagt begynt å gjøre huset juleklart. Dagene består av mye, alt for mye jobbing fremover og jeg kjenner at jeg trenger å ha fokus på rett plass. Så når jeg nå ser ut vinduet så seg jeg frost på gresset ute og minus gradene er på plass.

Beklager at det ikke et lys i adventsstaken som står i vinduet men det ble slik nå. Om litt kommet bonusbarn på middags besøk. Så i dag er det test av julemat men da i form av ribbe. Så for de som skal spise det så er det jo en greit kick start eller hva? Håper dere har en så god start på advent som dere kan ha.

Hjelp til jul?

Jeg skal ikke be om hjelp til jul, det må jeg bare si. Jeg har et innlegg som har kriblet i kroppen min i en stund, men jeg har liksom ikke ville skrive om det før nå. Kanskje fordi tiden er inne, jeg vet ikke, men jeg hopper nå i det. I våre  dager er det begynt å komme inn ” bønn om hjelp” fordi det ikke strekker til med denne økonomien man har. Det er flere ganger at man leser at folk sier at man kan jo bare spare i løpet av året. Ja av og til kan man det men man vet jo at det er ikke så lenge siden Covid-19 satte folks inntekt tilbake en del hakk og man ser at for mange har de enda ikke fått hodet over vann. Og når man har barn så er det jo slik at man vil o at barn skal oppleve så normal jul som vanlig. Men nå skal jeg vri det til en annen vinkel. Jeg er ikke blind for at jeg vet at dessverre er ikke alle historiene bak ekte og at de bare vil lure folk, det har jeg selv erfart men la oss se vekk fra de, la oss se på de som virkelig trenger hjelp. Det er synd at det er blitt sånn at man faktisk må skrive å be mennesker man ikke kjenner om hjelp. Og jeg vet at det er noe mange ikke gjør med lett hjerte, fordi det er ikke alle som forstår hvor ydmykene det er for de å be om hjelp, og det er også sånn at man vet at flere ganger har man lest om at disse får tilsendt mat og leker som er ødelagt. Hva får folk ti å sende slike ting? Jeg vet ikke men jeg vet at de skulle skamme seg. Men hva kan man gjøre? Man kan ikke hjelpe alle som ber om det. Men hva om alle hjelper en? Det er jo da man kan se at det hjelper. Jeg har selv hjulpet noen og den gleden man får når man ser hvor takknemlig de blir, vel det er noe med det. Ofte handler det ikke om store summene, men viljen til å hjelpe. Og kan man ikke bidra med penger og slike ting, hva om du invitere en ensom hjem til deg til jul? ” ja men ……” er ofte det som mange svarer når det prates om det. Jeg forstår at det er et stort steg å ta og klart at det er ikke lett men likevel. Og det trenger ikke være en fremmed, men hva med de vi har som er alene i familien? Det er ikke sikkert at alle tenker over denne onkelen eller tanten, eller hva om man har naboen som sitter ensom. Og det handler ikke alltid om så mye men litt hjelper bedre enn ingenting. 

Det er snart advent, og det er snart den tiden der mange gruer seg til fordi det er den tiden det er mest press på de. Og jeg kan som sagt ikke bestemme for hvert eneste menneske og jeg kan heller ikke stille de til veggs om hvor vidt de deler av det de kan men jeg tenker at det er lov å se fremover, det er lov å se rundt seg om man kan hjelpe noen . La oss sammen hjelpe de som trenger det

Høst mood

  I dag er det en skikkelig mandags morning blues, enda det er ikke mandag en gang. Men det er fordi jeg er sliten og ikke helt i slaget, forkjølelsen slipper liksom ikke helt taket kjenner jeg. Men jeg tar ikke ting så himla tungt egentlig. I morgen er det jobb igjen, og det ser jeg frem til. Mange blide kunder. Jeg skulle jo egentlig ha gjort så mye i dag men jeg tenker at det er sånn som bare er, jeg må bare sette det litt til side og heller bry meg om det andre jeg kunne få unna. Jeg gleder meg til hver morgen som jeg kan stå opp, selv om det kanskje er en dag man skulle tro var uten innhold men de dagene kan jeg fylle med innhold selv, for det er fordelen med blanke ark. Men jeg skal ikke nekte for at dagene blir litt ekstra tunge når det regner og det er kjølig, da skulle jeg heller ønske at det kom litt snø. Men om 14 dager kommer adventslysene frem så da blir det en ekstra glede når de kommer frem. Og siden jeg skal jobbe en del i desember måned så betyr det at jeg kan få noen lange dager med pynting. Det er en ting jeg gleder meg mest til å det er å kjøpe inn juletre og få det opp. Det er liksom noe eget md det føler jeg. Eller med tiden fremover uansett. Når begynner dere å pynte?

Uansett hva jeg gjør eller sier

Hei og god Lørdag og ikke minst , håper dere er i gang med en fantastisk god helg.

Håper dere får kost dere masse og nyter tiden med nære og kjære, hvis dere ikke jobber da. Jeg satser allikevel på at dere nyter helgen. Jeg skal på jobb om sånn ca 10 timer og jeg gleder meg så jeg får liksom ikke tiden til å gå fort nok. Så håper det hjelper å lese litt og forberede meg til jobben. I går hadde jeg en fantastisk formiddag med opplæring på en ny arbeidsplass og jeg kjente at det varmet hjertet mitt når jeg får skryt av både sjef og kunder. Da vokser man gjerne litt eller hva? Men tilbake til overskriften…….. Jeg har akkurat avsluttet samtale med mamma og igjen blir det som det blir. Jeg vurderer igjen å bare ta en god stund med pause fra henne. Nesten alltid er det snakk om alt dritten jeg har påført henne. Og nei jeg er ikke uskyldig i det hele men jeg syntes det er tungt  å bli påminnet dette gang på gang. Og hun slenge også det at jeg velger å dropp det jeg en gang trodde på å feire jul. Og at hun er lei av at hun er så mye ensom …. ja hele regla. Jeg føler meg som en liten jente som får tilsnakk når det er slik og jeg har så mange ganger lyst å be henne om å reise til helvete. Men så er det noe inni meg som holder meg tilbake, jeg tror det kommer av respekt og at hun tross alt er mammaen min. Selv om hatet vokser noen ganger, så er det jo slik at hun merker jo ikke noe til dette hatet jeg eventuelt bærer på, det går jo ikke utover andre enn meg selv, og derfor velger jeg bar å avslutte så fort jeg kan. Men uansett hva jeg sier og gjør så er det feil og jeg blir trist av slike ting. Så jeg tar en pause tror jeg.

Ser ut som en gutt

Hei og hopp og trallalallaja.

Jeg vet egentlig ikke om jeg har tall på hvor mange ganger jeg har planlagt å skrive dette innlegget her i dag men hodet mitt har hatt mer enn nok annet å tenke på rett og slett. Men men sånn er det noen ganger, og det må man bare leve med. Først av alt så det intervjuet jeg var på, og som jeg var overbevist var gått skikkelig ræva…… det var en følelse som ikke stemte fordi jeg skal begynne i morgen, så da får vi se hvordan det blir, jeg blir da å ha 2 ekstrahjelps stillinger men den ene føler jeg at jeg nesten bor der i helgene for jeg skal jobbe alle helger frem til den 4 desember men det er jo ikke annet enn noen timer fredag og lørdag så det er ikke fullt så ille egentlig kan man si, eller tro meg , jeg har jo meldt meg til å jobbe de helgene så ja….. ingen grunn til å klage, for jeg elsker den jobben. Så er det 1 dagen i morgen, og jeg måtte plutselig ha noe annet enn joggetøy å gå i, så jeg hadde et gavekort på Cubus som jeg fikk brukt. Så da er den i boks. Men la oss gå til overskriften.

Jeg var på et av kjøpesentrene i området her, og måtte på toalettet, det sto 2 unge jenter der, kan tenke meg at de var sånn 12-14 år kanskje, ikke så lett å alltid vite i den alderen, og jeg gikk inn på toalettet mens de sto der. Det de ikke var klar over var at det var lytt. Og de prater seg i mellom og så får jeg høre at ” om det var en gutt som gikk inn der?” Så kniste de som bare det. Og jeg visste at det var bare oss der, så jeg kjente litt på en sånn uvel følelse. Men jeg bestemte meg for å si noe…. kan hende det var dumt men jeg innrømmer at jeg var stresset så jeg sier” Husk at det er lytt på toalettet, og har dere ikke noe positivt å si om noen så ti still” De ble rødei ansiktet men jeg gikk bare. Jeg vet at jeg i mange tilfeller blir tatt for å være en gutt, mye på grunn av denne hårsveisen min. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å få den endret jeg må vel i så fall klippe alt ned, jeg vet ikke. Men jeg kjente at det var veldig bra at jeg ikke skulle gå mer der inne for jeg tok meg nær av det, ja tenk så nær at jeg må skrive et innlegg om det. Hva hadde dere gjort?

Til tross

Til tross for at det er slik at jeg har hukommelse som en så gir jeg meg ikke. Jeg er kanskje ikke den raskeste eller smarteste og jeg har tatt mange valg som er ren skjær idiotisme så har jeg sakte men sikkert blitt sterkere i troen på at det ordner seg. Jeg er glad for at det er slik at jeg ser mulighetene og ikke bare problemene som for tiden svirrer rundt. I dag har jeg vært på kurs, eller først et jobbintervju som jeg er 100% overbevist at gikk ræva så var det videre på et kurs. Og det er her problemene melder seg for uansett hvor mye jeg leser og tester så er det slik at jeg føler at det ikke sitter, men vet dere, jeg gir meg ikke. Til tross for den motstanden jeg gir  meg selv og får nesten hver eneste dag så gir jeg meg ikke. For tiden har det dukket opp en liten usynlig motstander, men det merkes mest av meg selv at jeg har fått en slags knipene, grusom følelse at jeg ikke får det til. Noen mennesker beskriver det samme men da med ordet angst. Og kan man virkelig få det i en alder av ja gammel? Kanskje har den bare vært der hele tiden men ikke kommet frem før nå? Kan det være at det er som dette her: Jeg vet ikke men jeg vet at jeg har overlevd og taklet mye så jeg skal klare dette også. Det er jo absolutt ingen sak i det hele rett og slett, men åpenhet er viktig, uten at man sier for mye. Men noen ting skal ikke ties i hjel men snakkes om. Og det handler om flere ting. Og jeg ser frem til at dette skal gå bra. Så jeg tar det som det kommer og satser på en bedre hverdag eller om ke så at man tar en dag av gangen

Hva tenker dere på Støre og Vedum?

Jeg vet egentlig ikke helt hvordan jeg skal begynne dette innlegget, fordi jeg er så enormt forvirret og ikke minst skuffet at jeg skal prøve å holde meg så sakelig jeg kan og ikke bare skrive basert på følelsene jeg har, men jeg kan ikke garantere at jeg klarer det. For en dag eller 2 siden ble dette forslaget deres, til statsbudsjett lagt ut g jeg som mange andre hadde store forventninger. Men jeg er over 100% sikker på at jeg ikke er den eneste som ble sittende med litt hakeslepp og en delt knuste håp. Nå vet jeg jo at dette er noe som skal jobbes med i regjeringen og dere må jo få andre med på dette ( hvis ikke jeg tar feil)  men likevel. La meg ta dette steg for steg om hva jeg tenker.

  • Dere har valgt å beholde de kuttene som var når det gjelder uføre sine barnetillegg. Dette er et tillegg som for mange handler om å få hverdagens utgifter til å gå rundt, og klart at man kan si at har man ikke råd til å ha barn får man
  • Brillestøtten skal heller ikke tilbake slik den var før kuttene. Noe som jo betyr at mange vil slite enormt med  klare å gi gode briller til barna sine, og dette er ikke snakk om enkel briller, det er snakk om briller som er kostbare i utgangspunktet.
  •  Kuttet i fribeløpet til uføre blir stående, slik at trygda mennesker skal straffes for å jobbe litt ved siden av trygda. . Det virker som om dere tror at alle som stemte på dere er arbeidere men jeg er ganske sikker på at veldig mange av de som stemte på dere er uføre. Som da betyr at de satte en tiltro til at dere skulle holde valgløftene og ikke være som høyreregjeringen vi har hatt  i 8 år. Men så vet man jo at i det siste budsjettet som forrige regjering la ut så var det slik at det fribeløpet på rundt 40 000  som uføre kunne tjene uten at de minsket uføretrygden sin hjalp mange mennesker til å få endene til å møtes, spesielt når man vet at utgiftene i samfunnet øker, det er dyrere mat, klær og drivstoff, boliger blir dyrere og la oss ikke ta for oss strømmen. Jeg tenker at det å straffe folk for å prøve å få en del i  arbeidslivet i større eller mindre grad vil medføre at man ikke har råd. Ikke alle kan gå ut i fullt arbeid.. Og når man vet at det er enormt mange som lever med minstesats på uføre så ja det er mange som ikke ser at de kan lengre beholde jobben. Jeg er ikke den som er mest opptatt av politikk men jeg tenkte vel mitt når jeg så hvem som skulle styre landet vårt. Kjenner dere til settingen her? Kanskje et sted mange skulle ha vært, men som ikke har råd.  For noen år siden endret de regelverket innenfor Helfo slik at de som for eksempel som meg har opplevd overgrep og da i tillegg har tannlegeskrekk ikke lengre fikk dekket noe som helst, og man ender da som tannløs. Jeg hadde et bitte lite håp om at man skulle se en endring i budsjettet slik at det skulle være en ordning med rimeligere tannleger. Jeg vet ikke med dere i regjeringen men hos meg og de fleste jeg kjenner så sitte munnen på kroppen og man har da tenner inni der. Altså tenner er en del av kroppen. Jeg vet at man har puttet tannlege inn under frikort ordningen men ikke alle, ja faktisk svært få ting hos tannlegen dekkes under frikort delen, og det betyr at folk ikke har sjans. Så da spør jeg meg. Er denne mindretall regjeringens mening at kun Landbruk og rikmanns delen av befolkningen skal få sine ønsker oppfylt i dette Jeg kjenner at jeg er enormt skuffet og jeg håper fra dypet av hjertet mitt at dere får endret synet deres på de tingene dere har beholdt av kutt fra det forrige budsjettet som ble lagt frem rett før dere overtok. Vis at dere er en regjering for folket, og ikke kun for en liten del av de som bor i landet vårt. Jeg har også et håp om at dere lar hverdagen for de med dårlig råd bli litt lettere. Ikke alle har muligheter for å øke inntekten sin.  

Når junior vil lufte vingene sine

Som mamma er det en del av livet og oppgaven å slippe barna ut av redet. Jeg har på mage måter sett for meg at jeg kanskje en gang måtte kaste de ut ( ikke bokstavelig da) ut av redet når jeg mente at de var voksne nok og mer enn flygeferdige. Og jeg har jo tenkt at den dagen kommer før eller senere, men ikke sånn med en gang. Jeg har jo innerst inne visst at en dag så forlater de redet og flyr ut i verden, Men jeg var liksom ikke helt klar. Vi har jo snakket sammen om det, og jeg har tenkt mitt om det men jeg har liksom lagt det litt nederst i bunken, og tenkt at jaja snart men ikke enda. I går spurte A om vi kunne ta en tur og bevege oss litt og akkurat da var det opphold så jeg sa ja, fordi det var som om det var noe han ville si eller snakke om. Og så kom det frem at han hadde ikke den beste lønnen enda men han ønsket likevel å flytte ut. Han trives hjemme det er ikke det men han følte at tiden var moden. Og som den mammaen jeg er så tenkte jeg at jeg må støtte han uansett, men innerst inne i meg så var det en tanke som festet seg.

 Plutselig følte jeg meg kjempegammel og at verden farer forbi mens man sitter på toget. Jeg ønsker jo ikke å holde han igjen men likevel så er det slik at jeg er vel ikke helt klar for at han skal ut av redet. Men jeg vet jo at tiden er inne før eller senere.  Så hva nå? Jo i kveld er det visning på en liten men fin leilighet ut fra bildene i hvert fall. Så får vi se, men jeg er 100% ærlig på at jeg syntes det er litt sårt. Men men det går seg vel til.

 

Det ble til at han ikke dro på visning, fordi han valgte å heller bo hjemme til læretiden er over. Så langt i hvert fall ble det som slapper av med

Nyinnkjøp

Reklame | www.bgafotobutikk.no/Tekstiler/

/Samarbeid med bgafotobutikk.no/

Dette er et innlegg jeg har gledet meg til å skrive, fordi jeg ville vise dere et nettbutikk som jeg syntes virkelig er verdt et besøk hos. For kun kort tiden så fikk vi jo inn den nye sofaen i huset og jeg må si at vi er strålende fornøyd, og er blitt veldig glad i den allerede, men vi hadde jo ingen puter og ingen av pleddene vi hadde var på en måte i de farge komboene jeg ønsket meg, rart det der hvordan stilen endrer seg. 

https://www.bgafotobutikk.no/Tekstiler/

 

 (https://www.bgafotobutikk.no/Lyon-Putetrekk-Bla-45×45-cm)

Denne puta syntes jeg var stilren, enkel men samtidig veldig tøff. Den har liksom sitt litt sånn røffe stoffet og den er likevel så fin at den kan gis bort i gave syntes jeg. Og veldig praktisk med glidelås bak, slik at det er lett å ta av for å vaske

https://www.bgafotobutikk.no/Pledd-Noah-Kaffe-130×150-cm

 

I den tiden vi er inne i nå så er jo noe av det beste som finnes er jo levende lys og et godt teppe å sitte under. Og det er jo slik at det er et hav av ulike typer å velge i mellom. Denne forhandleren har også et bredt utvalg av ulike tepper og pledd, og jeg valgte det som jeg viser frem her. Grunnen er at jeg ville ha noe som var litt mørkere enn ellers, selv om  jeg jo er veldig glad i oransje og okerfargen men det ble til at jeg tenkte at tja jeg må finne noe annet. 

Jeg valgte å kjøpe fra de fordi de har et bredt utvalg av ulike produkter og de har rask levering, ikke minst. Og kvaliteten er god, og jeg tør å si at prisen er ikke høy i forhold til det man får. Jeg har vel ofte tenkt på at jeg skulle finne et sted der de har alt jeg ønsker meg, og denne butikken har alt jeg trenger.  De har hyller, rammer, speil, og en rekke andre ting som husholdningen kan ha Og det er ingen tvil om at jeg finner julegavene her inne. Så jeg gleder meg til å bruke denne nettbutikken videre. Fargene er slik man ser for seg, man blir ikke lurt av at det ser ut som en farge og kommer ut som en annen. Derfor er det noe som jeg ser på som et kjempestort pluss. Og rask levering, det er sikkert og visst. Jeg har allerede noen nye ønsker her inne i denne butikken men det får jeg ta litt senere. Så jeg håper at dere benytter dere av de gode tilbudene.

 

Julegave styret

Okay jeg innrømmer det, dette blir en real julepost. Nå har vi jo begynt på November og i neste måned er det julemåned. Det er jo også 27 dager til 1 søndag i advent, så jeg kommer sikkert til å si at tiden går rasene fort, spesielt nå som jeg er i deltidsjobb også. Men jeg innrømmer også at jeg elsker denne tiden.

Jeg syntes det er noe eget med denne tiden og jeg innser at jeg på mange måter kunne ha begynt å pynte men samtidig går jeg fort lei, så jeg tror ikke at jeg kunne ha hatt julen inn i hus enda. Men ja jeg kan snart, ikke enda men snart begynne å finne frem juledukene som skal vaskes og strykes. Men fremdeles ligger de pent i boksen sin. 

Men det var vel strengt talt ikke det jeg skulle skrive om, men heller denne her siden av julen: Jeg vet ikke med dere men en av mine store gleder er ikke å få gaver men gi de bort. Ganske tidlig så begynner jeg å tenke på om hva de forskjellige skal få. Mannen min og jeg pleier å kjøpe gave til hverandre men også en felles gave og i år er det nytt fin bestikk.  Det er ikke det mest kostbare og det er ofte slik at vi gir hverandre små gaver hvis ikke vi vet at den andre ønsker seg noe spesielt, da prøver vi så langt vi kan å kjøpe det men innenfor rimelighetens grenser.  Jeg vet ikke med dere men ofte blir dette med gaver en enorm utgift. Og jeg har i den siste tiden tenkt på hvordan vi skal løse det. Så ringte ene svigerinnen min i går å snakket med oss og vi har da funnet ut sammen at i år kjøper vi ikke gave til hverandre, vi kjøper heller gave til de vi feirer sammen med. Det er fordi det e slik at gaver begynner å bli kostbare å sende avsted  så derfor ville hun ta det første skrittet og det var som sendt fra oven (  kan man si det?) og jeg syntes det er bare bra. Det betyr jo også at utgiftene til gavene blir en del mindre. Nå er det jo også slik at alle ungene i familien er over 18 så for mange har de jo sluttet å sende gaver mens andre sender gave hele livet. Men hos oss er det jo sånn at vi får den del andre utgifter slik at det er derfor kjærkomment at det blir sånn. Men jeg skal i hvert fall sende julekort. Hvordan gjør dere det?