Bruker jeg dårlig helse som unnskyldning?

Da er det en ny dag, med nye muligheter. Jeg tenker at det viktigste er at man nyter dagen med alle de ting som kommer ut av det, Jeg vet at jeg er utrolig heldig som kan stå opp hver eneste dag, hvor jeg kan nyte sola, kjenne varmen og ja i det hele. Men det er noe jeg skal skrive om som jeg egentlig syntes er litt flaut og kanskje nesten litt ubehagelig. For det handler om ikke bare meg men de rundt meg.  Jeg tenker at dette er på mange måter kanskje det verste eller mest ubehagelige innlegget å skrive. Men shit la gå.

Saken er jo den at jeg har verdens beste familie, da snakker jeg ikke bare om mannen min og hans gutter og mine gutter men også hans søsken med familie. Og alle de er glade turmennesker som bare er ute på tur hele tiden( det føles slik) og de klatrer i fjell og ned i dype daler. Mannen min er også enormt glad i å være på tur men det har liksom ikke blitt sånn da. I løpet av sommeren skal vi da på tur sammen med hans søsken i Femunden. Mine barn velger å ha sommeren her, hjemme alene, hjelpes altså. Nei da de er snille og greie gutter, men de ville heller ha gutta/søsken tid i stedet for telttur i skauen. Men nok om det…… Jeg har jo sagt at jeg må se ann formen min og det der, men så begynte jeg å snakke med en annen tur person og hun sa ” er det heller det at du er redd for å gå på tur med de fordi du føler deg mindre verdt enn de og at du er innerst  inne redd for at du skal ødelegge turen for de andre?” Og det satte i gang tankene mine. Har jeg for aller første gang brukt eller bruker jeg denne dritten som unnskyldning, eller er det kondis som setter ned foten? Jeg har tenkt masse rundt dette der og jeg har vel kommet til at jeg har en eller annen fryktbasert rundt dette, at jeg skal være med på noe som på mange måter er ukjent, selv om jeg er ikke ukjent med å gå på tur med mannen min. Jeg vet ikke, men jeg vet at jeg har en mann som vil kanskje ikke si noe men innerst inne blir han ganske så skuffet ( tror jeg) hvis ikke jeg blir med fordi han vil jo gjerne dele denne opplevelsesturen med meg så jeg har tenkt at jeg skal dit om jeg så skal krabbe dit. Nå vet jeg dessverre også at ME kan slå beina under meg så jeg har jo den tanken i bakhodet, men jeg tenker at jeg ikke kan bekymre meg over dette hele tiden. Jeg vet at jeg bli ekstremt dårlig men jeg tenker at jeg bare må komme meg fordi den frykten. Men det er ikke sånn at jeg bare kan overse den heller, men jeg ligger ikke å kjenner etter hver morgen om jeg er dårlig eller ikke. Jeg vet at sola, varmen og medisinen jeg får hjelper meg til å ha en bedre hverdag. Og etter hvert som  dagene går og for hver km jeg legger bak meg av trening hjelper meg til å mentalt forberede meg til turen jeg skal på. Og det blir jo ikke sommerens eneste tur , nei tvert i mot jeg har et par turer til jeg ønsker meg. Og innerst inne vet jeg vel at det går bra men det er likevel mange følelser som det handler om. Men jeg vet at jeg ikke skal  la vær å dra. Jeg skal klare det.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg