562 dager

I 562 dager har vi og resten av verden levd i en egen verden hvor vi har hatt av og på stenginger, regler om for mange var ikke lett å forstå seg på, og mange har fått livene sine endret. Noen har vært totalt i opprør mot denne rigide regelverden vi har levd i og mange har nok syntes at det til tider har vært veldig strengt, ja kanskje for strengt. Såååå kom den redningen vi håpet på, nemlig at det ble en vaksine tilgjengelig og etter som dagene og ukene gikk så kom det ikke bare 1 men både 2 og tre tilgjengelige typer og man kjente vel et håp i kroppen. Mage av de eldre hadde levd under det at de ikke kunne klemme noen eller være sammen med noen, og det var max grenser for hvor mange man kunne være sammen. Og folk overholdt de reglene nok. Alle ville vi få en stopp for denne dritten, vi ville alle ha en normal hverdag der vi kunne leve så mye vil ville. Men tiden varte og rakk og det tok sin tid men og ofte så vi en liten glimt av håp før det ble slukket når man høre at smittetallene ikke synker men øker igjen. Og jeg er sikkert ikke den eneste som håpet at det skulle bli bedre, og det ble jo det. Hvem av oss har ikke fått med oss åpningen av Norge i helgen. Norge ble gjenåpnet og mennesker festet. Jeg unner de det, men jeg kjenner samtidig på dette med at jeg var glad for at jeg kunne gi vennene mine en klem, jeg var glad for at jeg med god samvittighet kunne gi mamma en klem for jeg har ikke gjort det på lenge selv om vi begge er vaksinerte og hun hadde Covid-19 i påsken. Men samtidig sitter jeg med en frykt i meg, jeg er redd for at vi igjen skal få en kjempebølge av smitte og vi må igjen stenge ned, og igjen blir det som vi er tilbake til start, og jeg håper at det blir bare med frykten og ikke noe mer enn det. Jeg er jo glad for at vi har nærmest normal hverdag jeg håper jo at det forsetter slik, men jeg er ikke redd for å si det jeg tenker.  562 dager har vi levd med frykt tårer, sorg og unntakstilstand. Hva med deg, hva tenker du om dette her? Føler du deg trygg?

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg