Gode minner…..

Da er vi kommet over midnatt og vi kan skrive skjærtorsdag, ja med andre ord så er påsken 2020 i gang, og denne påsken er ikke det man tenker på som god. Ja men hva kan vi gjøre med det? Ting er som de er, og til tross for all død og sykdom og annen elendighet så er det slik at vi har valg. Sette oss ned å deppe og rase over at vi ikke kan reise på de vanlige påskeferiene eller vi kan innse at det er som det er å dermed prøve å gjøre det beste ut av det. Jeg vet ikke hva du velger å gjøre men jeg velger å gjøre det jeg kan for at JEG skal få en så fin tid som mulig og det er ikke bare meg det handler om men at JEG skal gjøre det beste for at de jeg har rundt meg får en så fin opplevelse av dette som mulig. Jeg er som jeg har sagt før veldig heldig fordi ingen jeg kjenner er bitt syke, og det er godt. Men mine tanker går til de som er rammet. I dag kikket jeg på gamle minner. Jeg bladde meg igjennom tlf min med bilder og det var noe jeg kom over.Jeg husker denne turen. Vi var på fisketur, og det var bare jeg og mannen. Det var en slik tur der vi ikke fikk mye fisk, tror vi fikk 3 eller noe men vet dere hva de beste tingene er med å dra på en slik tur? Jo det er timene vi bruker sammen, vi deler en opplevelse og gode samtaler kommer alltid opp. For meg handler det ikke om at det vi gjør sammen trenger ikke å koste penger, det koster den tiden det tar men når vi er gamle kan vi sitte sammen å nyte de gode minnene.Det handler også om at man ikke bare tar seg tid men at man lar muligheten gis oss, og at vi gjør noe sammen. Det er de dyrebare tingene som legger seg på minnene, ikke fordi det kostet noe men fordi de gir så mye tilbake, man får luftet tankene sine og hodet sitt, og man kan legge seg denne tiden på samlivskontoen.

Dette bildet får meg alltid til å smile, og jeg ser for meg at dette er meg og min kjære… når vi blir eldre… jeg håper at vi blir gamle sammen og at vi ikke ender som skjøre gamle mennesker men at vi får nyte alderdommen sammen. At systemet er slik at vi ikke skilles ad men at vi kan få være gamle sammen, men ikke bare det, men at ekteskapet vårt er så sterkt at vi holder sammen også som gamle og grå. I hverdagen er det sånn at vi lett glemmer det som er viktig, og det er å vise at man er der for den andre, det er viktig å fortelle hverandre at man er glade i hverandre, og at man aldri legger seg sint på hverandre, for som en sa en gang, la aldri sinte ord være det som er det siste man har før man legger seg, for hva hvis ikke den andre våkner neste morgen så vil det være at krangel eller sinte ord er det siste man sa til hverandre.

 Dette er så utrolig viktig å huske på, for veien man har fremfor seg og det man føler betyr ikke negativt, man må bare se på det som en omvei, en sjanse til å finne veien videre rett og slett.

 Livet har gitt meg så mye gleder, og det er de gledene jeg tar med meg når jeg legger meg, når jeg står opp og når livet stormer som verst. Gledene er de som holder meg oppe. Så nå skal jeg legge meg og sove i noen timer, klar til en ny dag.

Biltur

Påsken pleier jo å bety reise, skiturer, sitte ved solveggen på hytta og nyte påskeværet. I hvertfall for mange 1000 nordmenn. For oss er det familietid, tur med hund og ja rolige dager. I dag er det biltur… 450 km en vei og 450 km tilbake. Levere et barn og hente et annet. Påsken i år blir en annerledes påske. Men samtidig håper jeg at vi lærer noe av det, at samfunnet blir et bedre sted å leve, at man lærer seg å sette pris på de små tingene. i dag er det sånn at jeg sitter i baksete, hører gutta foran diskuterer verden slik de ser den. Og jeg nyter det deilige været igjennom bilruta.  Eneste er at…. jeg blir bilsyk men det blir jeg uansett hva jeg gjør så lenge jeg sitter bak. Men men jeg overlever det. Men det blir en lang dag i bilen, da dette er sånn opp og ned tur. Men men. Sørlandet kaller akkurat nå. Det er 11 grader ute sier bilen men det er mye bedre temperatur enn det altså eller det føles sånn. Håper dere får en fin dag 

Coronatid= baketid

Jeg er sikker på at jeg er ikke den eneste som bruker denne tiden som man skal være hjemme, til å bake, og jeg har brukt baking som hjelp til å bearbeide alle tankene mine og følelsene mine og det er bare en lett ( men kan fort bli tung løsning)måte å gjøre det, jeg har alltid likt meg på kjøkkenet for å lage mat, bake. Men jeg kjente at jeg ville bake i dag men orket ikke kaker eller kjeks eller slike ting, det ville  være bedre med noe mataktig. Dessverre kom jeg jo da på at vi hadde pizza i går men da var alt sammen klart og sto til heving. Så da sitter jeg da med bakst, så hva da? Jo da vi ble enige alle sammen om selv om vi hadde pizza i dag var det greit med fylte bakeverk i dag.

  Vegetardeig med Pesto og ost.

 

 

  Tacokrydder og ost samme med Vegetardeig.

 

Dette er det som ble lørdagskosen hos oss. Jeg fant rett og slett kun en enkel oppskrift på nettet, tror matprat var vel siden men jeg er ikke sikker hvor jeg fant den så der kan jeg ikke hjelpe til. Men uansett jeg brukte vegetardeig, løk, vårløk , salt og pepper, og da stekte jeg dette sammen. Og så delte jeg deigen i 2 blandet jeg de ulike tingene og så ble de 2 typer denne gangen. Så får vi håpe at det faller i smak, men jeg vet ikke om hva resultatet blir fordi maten er i ovnen enda.  Så da ble dette min kjøkkentjeneste i dag. Ellers er det slik at jeg tenker at snart er det vel sånn at denne ” unormale” hverdagen vi har, blir vel som normal og regne som snart.Jeg vet ikke. Men på mandag kommer Yngstemann hit og det blir bra.

I dag fyller en person år.

I dag fyller mamma 67 år, det betyr at mamma nå kan hun føye seg i rekken av pensjonister. Jaja, sånn er det, og jeg vil gratulerer deg mamma. Jeg vet at du ikke leser bloggen min men jeg velger likevel å si hipp hipp hurra. Ja tenk at du skulle få bli 67 år,. Mange hadde nok trodd noe annet , i hvert fall av de som kjenner deg så godt som jeg, og jeg tenker at selv om vi har hatt opp og nedturer, helt ærlig så kanskje mest av det siste så er du der for meg og jeg for deg, ja kort sagt vi er der for hverandre. Jeg tenker at man vet aldri hva morgendagen bringer men det jeg vet er at uansett hvor sinte vi har vært på hverandre, uansett hvor mye vi har skuffet hverandre så er det slik at tingene vil alltid ende godt. I dag sitter vi 450 km fra hverandre, og aldri har avstanden føltes så rar, jeg skulle ønske at du var her hos meg nå, eller jeg hos deg men det er ikke sånn i dag, i dag feirer jeg deg selv om ikke du feirer deg selv. Jeg vet at jeg har mye å lære av deg enda og selv om jeg mange ganger er så sint, fortvilet og irritert så vet jeg at det er hos meg dette blir. VI kan rase mot hverandre i tlf, men så går det over. Jeg er kjempeglad i deg mamma

Det er fredag igjen

 

https://www.youtube.com/watch?v=cNHbd0_0ml4

Er dere klare for fredag og helg da folkens? Det er vel sånn at noen ganger må man bare innse at før man egentlig syntes det er starten på uken, så jammen er fredagen kommet, jaja. Og denne helgen er det jo palmehelgen, så dette er vel også starten på påsken mer eller mindre. Jeg vet ikke med dere men sola skinner og det er knallfint vær ute så hva kan da være bedre enn det? JO nyvasket hus. Her har nemlig omgangssyken kommet i tillegg til andre ting så i skrivende stund har jeg ungdommer som ligger nede for telling. Og vet dere, når det er sånn da er det bare å brette opp armene, fylle vaskebøtta, finne frem moppen og ja starte. Men selv om det er veldig kos med det å ha nyvasket hus så er det så kjedelig å komme  i gang liksom, men det må gjøres. Og man vet jo at resultatet er knall til slutt, så da er det bare å sette igang.  Og så lukter det jo så godt til slutt eller hva? Så er det klart til helgen her hos meg? Jepp og middagen er forberedt og klar til å settes sammen. I dag er det pizza igjen, ja jeg iver igjen fordi det er noe vi gjerne har hver fredag. Det eller Taco men i dag ble det pizza. Håper du får en veldig god helg, og så blogges vi

Jeg vet ikke hva som er galt- kommentarer

Jeg ble gjort oppmerksom på at ikke det går an å legge inn kommentarer på bloggen min, og jeg har prøvd på alle innstillinger som er, så jeg har i dag sendt melding til blogg.no gjengen for å høre hvorfor jeg ikke får ordnet det. Så vi får se

Jeg har liksom ikke gjort noen endringer i innstillinger heller. Så det er irriterende syntes jeg men men , heldigvis er de utrolig flinke til å hjelpe til syntes jeg.Det er ganske så drittvær ute, og det står litt i stil med hvordan jeg føler meg i dag, jeg fryser og svetter om hverandre mener liksom ikke syk. Bare litt sånn Crap følelse liksom om du forstår. Men men det går seg til. Det er noen som har det verre enn meg liksom. Så til tross for regn så blir det bare å se positivt på alt som er. Man må gjøre det for å holde motet oppe.

Ha en fin dag

 

Ny måned……

Kvelden er her og da mørket, jeg tør vel å påstå at jeg ikke har sett så mye til endringene at vi stilte klokka men plutselig er det lysere kvelder, så det kommer før om så senere. Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves er det vel noe som heter. Jeg må si at jeg har ikke helt fått denne  følelsen av vår  inn  i hodet mitt enda men plutselig kommer den bare, sånn er det hver eneste gang.  Jaja. det blir bra til slutt.  Nå er det snart inngangen eller starten på påsken, så det går fort. Men jeg har litt lyst til å skrive om noe viktig… dette med blogg, antall lesere og dette med kommentarer…. Jeg har vært en av de mest ustødige og ja kall det urolig bloggere, jeg har startet, hatt god driv, flere lesere og så har det skjedd ting som har gjort at jeg har falt av karusellen og jeg mistet helt gleden. Og da ble bloggen bortkastet og jeg oppdaget at dette var ikke noe jeg orket å ofte en tanke. Så jeg lot blogg være blogg… den ble slettet og jeg sto der. Så kom savnet etter bloggen igjen og ja det var en stund og så tilbake til bloggdepresjonen min og jeg heiv den på sjøen for å si det sånn, og så ja dere skjønner hvor jeg vil hen….. i dag ser jeg at jeg står litt i villrede for jeg tenkte at dette er ikke noe jeg mestrer, så jeg vet ikke jeg.. men så kom det den ene meldingen etter den andre , men ikke her inne, men på Facebook. Folk velger å sende meg koselige meldinger på Fjesboka om at det jeg skriver er noe de leser. Og hva gjør det med meg? Jo at jeg får lyst til å blogge videre. Jeg tenker at dette er kanskje ikke bare bare, og jeg vet at det er ting som jeg vil dele med dere men som enda er sårt, og det er ting som jeg skriver om som kanskje ikke jeg er den eneste. Men det er en ting som er viktig og det er at det jeg skriver kommer fra hjertet mittFor ved å tørre å skrive fra dypet av hjertet mitt, hvor jeg vet at det er der de gode og meningfulle tingene ligger godt bevart, så vil bloggen bli en mer del av meg.   Det er der jeg bærer mine innerste tanker og meninger. Der og ingen andre steder. Jeg er spent på hva denne måneden vil bringe. Jeg håper det blir en god påske. Jeg håper at dette virus helvete som er snart går over. Og jeg ønsker meg en normal hverdag… men det vil ta tid

For 10 år siden.

Jeg våknet flere ganger i natt. Tenkte at jaja dette er denne dagen da. I dag er dagen der man skal være ekstra varsom på å tro hva folk forteller deg. Tross alt er det 1 April. Tenk det a. Allerede er vi godt i gang med våren, det vil si, noen steder er det enda mengder med snø, svogeren forteller meg at det er rekord år hos de med snø, han har nesten hele huset nedsnødd.Men det er jo håp om bedre dager som han sier. I dag er det også en ganske spesiell dag for oss. For 10 år siden inviterte vi noen venner av oss, og det var kun 6 stykker av de  15 som visste hva som var grunnen til at de ble invitert. Resten trodde at det var bare testing av kake fordi det var  i den perioden jeg koste meg med å bake totalt ukjente kaker, og jeg sa at jeg trengte noen test smaker.  Vel vi tok alle i mot, og koste oss med ulike kaker, og et par av de var dekorert ganske så bra. Men fortsatt sa vi ikke noe til de. Men så kommer det fra mannen min at beklager at vi har lurt dere alle sammen, eller vi har en annen grunn for at dere kom i dag, og det er at 5.Juni 2010 klokka 2 skal vi gifte oss, så dette er vårt forlovelsesselskap. Mange trodde at vi tullet helt frem til at han fant frem esken med ringene og vi tok de på.  Det er nå gått 10 år, og det er snart 10 år siden jeg byttet etternavn, det er snart 10 år siden vi sto ved siden av hverandre og sa ja. Og enda folk trodde at dette var bare tull pga datoen vi valgte så var det ikke tull. Det har vært noen av de mest fantastiske årene i mitt liv. Jeg har jo også i år 11 år som samboer med han men etter kun 1 år giftet vi oss. Rart hvor fort tiden flyr egentlig. Jeg ser jo på ungene mine, ja de vokser jo som ugress så det er jo ikke rart at man føler seg gammel av og til. Men jeg er veldig glad for at jeg traff mannen min, og at nettopp han ble min. Jeg tenker at det er ofte tilfeldigheter at man treffer den man anser er den rette. Og jeg tenker at det er sånn det ble for oss, og jeg tenker at det er som det er. Jeg tenker at hva om ikke jeg hadde flyttet denne veien, hva om…. Da er det en ting som er sikkert og visst, da hadde livet mitt vært totalt annerledes. Derfor er denne dagen ganske så spesiell for meg. 

Kjøpepress eller ikke?

Jeg har lurt på noe. Ikke noe veldig viktig men en liten refleksjon.  Det er gjerne sånn at mange eller de aller fleste bloggerne reklamerer for mange av de samme tingene som nettbutikker og diverse skjønnhetsprodukter. Jeg vet godt at uten av disse er det sånn at inntekts grunnlaget deres forsvinner, og de står da uten inntekt, fordi mange bloggere har ikke noe annet å falle tilbake til, og det er jo ikke det man vil men kan man stille spørsmålet om disse øker kjøpepresset? Hva om de reklamerte for gjenbruk? Hva da, ville man se at de ville få kjøpere til de produktene som de reklamerer for? Jeg vet ikke, men jeg syntes at det er noe man bør tenke på i denne tiden. Mange opplever svikt i inntektsgrunnlaget og det er ikke like lett å måtte stå over det man ser at man har lyst på og som man ser at noen bloggere reklamerer for. Men hvem har ansvaret? Jeg tenker at det er noe alle som reklamerer for bør tenke på. Det er enormt mange bloggere som  liker å reklamere for mange flotte klær men når man ser at de tar inn mengder av klær nesten hver eneste uke, hva med de klærne som de har allerede? Ja de gir bort klær og de selger det men hva forteller det leserne? At overforbruk er okay så lenge de donerer bort klærne sine etter et par gangers bruk liksom? Jeg skal ikke dømme noen, og jeg har lært en stor ting i de siste ukene. Jeg trodde jeg ble påvirket av de, men jeg gjør ikke det. Ikke nå lengre fordi jeg ser at nesten alle de stor bloggerene har reklame for de samme nettbutikkene, de har rabattkoder som er like, og det er mye av det samme som de har ” valgt” og jeg kjenner at jeg blir litt matt av det. Er det kun meg som er sånn? Jeg bare lurer. Og jeg skulle ønske at man kunne gjøre noe med dette. Og nei jeg er ikke sjalu på samarbeidet de har med de forskjellige nettbutikkene. Og jeg heier frem gjenbruk.

JAAAAAAA!!!!! Jeg klarte det

I går la jeg meg med en knallgod følelse. Jeg var mer enn godt fornøyd med at jeg hadde gjort en innsats i denne måneden. Så i dag har jeg tatt meg helt fri, satt med med fjernkontrollen, teppe og noe god drikke i tekoppen, også kalt pepsi max. I dag kjenner jeg at gangsperren sitter utrolig godt, litt for godt egentlig men men det ble ganske så langt i går kveld, og jeg gjorde en stor tabbe, jeg løp store deler av turen. Det var ikke det at den var enormt langt, totalt var all bevegelse i går på 15 km, men selve turen i går kveld var 9,5 km, men det var det at jeg jogget, løp, gikk, ja intervall treningen som var drepen i går, eller i dag egentlig. Men men det er en deilig smerte rett og slett, selv om jeg noen ganger i løpet av dagen i dag har tenkt at jaja, hvor dum går det an å bli men det er lett å være etterpåklok eller hva? Det er noe med at det er viktig å bevege seg, noen ganger er det sånn at man får en mer mental styrke av å være i bevegelse og noen ganger er det jo det som skal til. I denne tiden som vi er i er det kanskje sånn at det er viktig å være i bevegelse enn noen gang, men IKKE hvis du er smittet/syk, da skal du være inne. Men for oss andre er det ikke så bra å bare sitte å stirre i veggen eller på en tv eller en skjerm i det hele, tror at mennesker ikke er ment for å sitte 100% i ro hele tiden. Og jeg tenker at i dagens situasjon er det sånn at jeg er glad når jeg treffer mennesker på tur, andre som kanskje ville ha brukt tiden til andre ting. Men altså… i mars 2020 har jeg hatt 107,9 km i bevegelse, ikke bare turer men i det hele tatt, jeg har brukt beina mine i de km, jeg har gått til butikken, jeg har vært i bevegelse rett og slett- så endelig kan jeg si at jeg nådde målet mitt. Og i morgen er det en ny dag, ny måned og nye anledninger til å sette  meg et nytt mål. Blir du med?